Lederskap og samfunn: Åslag Haga’s og andre lederes fall
”Lederskap er å sette et eksempel. Når du befinner deg i en lederposisjon, vil folk overvåke hvert skritt du tar” – Lee Iacocca
Den legendariske treneren Lee Iacocca favner med denne uttalelsen selv kjernen i et hvert menneskes lederskap; ditt lederskap handler om påvirkning og innflytelse og den beste måten å påvirke dine omgivelser er ikke å snakke, men å handle. Verdens eldste motivasjonsprinsipp er ”folk gjør hva folk ser” og dette er ”sannheter” de færreste ledere tar innover seg. Derfor har historien vist at ledere faller for eget grep hele tiden; Ramin Osmundsen, Gerd Liv Valle og nå Åslaug Haga – for å nevne noen helt ferske eksempler.
Iacocca sier at lederskap er å sette et eksempel. Å gå foran med/som et godt eksempel er en annen måte å si at ledere som ”varer”, preges av en sterk integritet og karakterstyrke. Å inneha integritet betyr at det er samsvar mellom ord og handling. Å sette eksempler er noe ledere må gjøre for å skaffe seg nødvendig tillit og troverdighet blant menneskene man er satt til å lede. Å predikere politiske eller andre overbevisninger må følges opp med egen ”ren sti” og viktigheten av dette stiger proporsjonalt med hvor høyt man er på lederskapsstigen (påvirknings – og innflytelsesgrad). Ledere i høye og viktige samfunnsposisjoner møter denne problemstillingen. Våre politikere – som er borgernes tillitsvalgte -, er valgt for å forvalte samfunnet goder og byrder på best mulig måte. Deres makt skal brukes til det beste for folket – ikke for seg selv. Deres makt skal brukes til å gi de samfunnsborgere som ikke har en stemme akkurat dèt – en stemme. Nettopp derfor er det helt avgjørende for troverdighet og tillit at ledere holder seg langt unna ”gråsonene” ift hva som omfattes som rett og galt. Faktisk er det slik at jo høyere opp på rangstigen man kommer, jo større avstand må man ha til ”gråsonene”.
For å vite hva ”gråsonene” er, må vi derfor ha en klar forståelse av hva vi oppfatter som rett og galt. Og det er her integriteten kommer inn. Ledere, og alle andre mennesker for den saks skyld, og vårt samfunn og dagens verden for øvrig, lever under relativismens klamme hånd, der etikk og moral endrer seg avhengig av hvilken arena man spiller på. Dette skaper nødvendigvis usikkerhet og tvil rundt gråsoner og begreper som rett og galt. Iacocca sier at ledere overvåkes hele tiden. Og det er sant! Ledere, uavhengig av nivå og type organisasjonen, vil alltid være under vaktsomme øyne fra menneskene de er satt til å lede (påvirke). Ledere måles ikke bare på faglighet og kunnskap, men også på verdier, holdninger, utseende, visjoner og evnen til å formidle omsorg. Tenk med deg selv; hva ser du etter hos din egen leder? Hva skuffer deg hos din egen leder? Blir du skuffet når løftet lederen gav ikke ble holdt?
Ledere må leve sine liv på et høyere nivå enn andre. For en polititjenestemann betyr det at oppfatninger rundt bruk av alkohol, kjøring av bil og om entrepenøren skal betales svart eller ikke er helt avgjørende for dennes lederskap. Dette krever bevissthet hos mennesket, som igjen kommer ut i fra en sterk integritet. En sterk integritet kommer ut i fra en klar forståelse for hvilken hensikt vi har i livet og dermed en grunnleggende og god etikk som brukes uavhengig av arena og situasjon i livet. Åslaug Haga er i utgangspunktet et menneske – akkurat som Ramin Osmundsen og Valla. Og mennesker gjør feil. Tilgivelse er ikke den mest utviklede egenskap i vårt samfunn og med media og presse som ikke ser konsekvensen av sin egen virksomhet, faller mennesker raskt. For det er ikke nødvendigvis slik Åslaug Haga og de andre navngitte ledere ikke innehar integritet og karakterstyrke eller innehar dårlig etikk og moral, men at posisjoner og innflytelsesgrad som ledere krever en høy grad av egenbevissthet. Verdier og holdninger går ikke på autopilot. De må justeres hele tiden. Det har mange ledere opp igjennom historien hatt en bratt læringskurve på. Og flere vil følge i deres fotspor.
