POLITIET – OG RESTEN AV OFFENTLIG SEKTOR
Vi må avvise ideen – den er preget av gode intensjoner, men likevel feil. Hovedveien til suksess i offentlig sektor er ikke å bli mer lik det private næringslivet hva bedriftsøkonomi angår. De aller fleste bedrifter – som stort sett alt annet i livet – faller et sted mellom middelmådig og god. Få er meget bra. Så hvorfor skulle vi ønske å importere middelmådighetens praksis i offentlig sektor?
For det er det offentlig sektor har gjort de siste 15-20 årene. I troen på at bedriftsøkonomiske prinsipper skulle få orden på vårt helsevesen, forsvar, skoleverk, eldreomsorg og – politiet, ser vi ”kriser” i de aller fleste sektorene. Det som er grunnpilarene i vårt samfunn preges nå av usikkerhet, manglende trygghet og uverdige forhold for mange barn, voksne og eldre.
Nå er det politiet som er i søkelyset. Follo politidistrikt med politimesteren i spissen ønsker å fjerne fem lensmannskontorer, for så å samle alt i Askim. Det skal spares penger – og man ønsker å bli mer effektive. Noe av det vi har sett i offentlig sektor de siste to tiår, er en stadig sentralisering av offentlige tjenester i form av større enheter. Sykehusene blir større, barnehagene blir større, sykehjem og eldresentre blir større. Det er visst størrelsen det kommer an på – i hvert fall når man tenker ”stordriftfordeler” og bedriftsøkonomi.
Men hva er det som skjer når alt blir større? Menneskene marginaliseres, blir utydelige som individer og behandles som elementer i budsjetter og politiske prosesser. Verdier som nærhet og trygghet til mennesker og steder man kjenner, blir borte. Er det som kommer til å skje når politiet blir borte fra det lokale lokalsamfunn?
Politimesteren ønsker å bruke sine hardt pressede ressurser på best mulig måte. Og det er forståelig. Og kanskje vil man oppnå akkurat dèt – for en periode. Men politiet vil fortsatt være hardt presset på ressurser i fremtiden. Og kriminalitetsbildet er ikke særlig positivt. Særlig merkes det godt i Østfold sett i forhold til Schengen-problematikken og grenseovergangen mot Europa.
Offentlig sektor profesjonaliserer, spesialiserer og effektiviserer seg bort i fra de menneskene de er satt til tjene. Og det gjøres i bedrifts- og markedsøkonomiens navn. Som vi vet faller et sted mellom middelmådighet og god. Så hvor lenge skal vårt samfunn være fornøyd med middelmådighet og dermed en nedvurdering av det aller viktigste for oss alle – menneskeverdet, trygghet og nærhet. Og når skal våre ledere gjøre mer enn bare å gjøre jobben gjennom lojalitet? Når skal våre ledere starte å virkelig lede - ved å fortelle våre tillitsvalgte i kommunestyrer og Stortinget hvor skoen faktisk trykker og hva som trenges for å skape en offentlig sektor preget av utmerkethet?
jkw-h/des-07
